Jeg oppfordrer sterkt til å ta et fødselsforberedende kurs. Bruk noen kroner på et fordypende kurs som dekker flere temaer enn sykehusprosedyrene. Dette er en dag du kommer til å huske resten av ditt liv, så gjør deg selv en tjeneste og forbered deg selv og de rundt deg.

F.eks. Noen mener at baby kan dra nytte av oksygenet i navlestrengen hvis man venter noen minutter med å kutte den. Dette kan argumenteres, men… Hvis ikke baby trenger akutt hjelp, er det noen grunn til å kutte den med en gang?

Epidural er veldig omdiskutert. Det vi vet er at bevegelse i fødsel er gull. Dette hjelper baby med å sno seg igjennom fødselskanalen i kombinasjon med riene. Får du epidural, og den funker, følger det masse med på kjøpet. Du blir sengeliggende, du får intravenøst, du må ha EFM (elektronisk overvåkning) og ofte må du ha Pitocin (kunstig oksitosin) for å få fart på riene. Det er fint å lese litt om dette slik at du vet hva du forholder deg til.

Andre ting å finne ut av:

Fordelen med å få baby direkte på magen.

Kan du spørre om stillhet de første minuttene av ditt barns liv?

Hvor mye råmelk (colostrum) trenger baby de første dagene egentlig?

Fordelen med litt hjelp av en profesjonell de første dagene (i forhold til f.eks amming og postpartum depresjon).

Fordelen med hydroterapi (bad og dusj).

Dr. Karp har skrevet en amerikansk bok som heter: The happiest baby on the block. Selvom denne boken er ganske «cheesy», er innholdet meget nyttig. Han snakker om de fem S‘ene: Svøpe, side, shushe, svinge, sutte. Dette er utrolig effektivt på nyfødte.

Først svøper du baby i et stort, tynt svøpeteppe. Da er det ofte litt gråt, men når du er ferdig roer baby seg gjerne ned. Å legge baby på siden eller på magen i armene dine er en mer behagelig stilling for baby. Lyden av «white noise», bølger, regn eller noen som sier shhhhhh er somregel veldig beroligene (for meg og). Svinge bevegelsene pleier jeg å bestandig bruke, men jeg beveger gjerne baby opp og ned i myke rytmer. Her kan man gjerne sitte på en yogaball hvis man blir sliten i armene. Til slutt har vi behovet for å sutte/suge. Brystet er jo det beste, men hvis det ikke er tid for mat kan en svøpt, svingende, sideliggende baby kanskje ha godt av å få suge på mor eller fars lillefinger.

Lykke til.

Nailin & Naydin

Mara og Losen, Brooklyn 2009

Det er mange myter som legges ut på nett når det gjelder fedre og doulaer, så jeg føler det er på sin plass å oppklare noen av disse.

Penny Simkin har skrevet om dette, så jeg bruker henne som inspirasjon til bloggen.

Myte # 1:
Hvis partner er tilstede under fødselen blir en doula overflødig.

Realiteten er at jordmor, lege og sykesøster har ofte andre å ta seg av under fødselen og også andre viktige ansvar å prioritere. En doula er ofte den eneste personen ved siden av partner som kan ta seg av det emosjonelle gjennom fødselen. Dette er en hovedprioritet for en doula, da hun ikke har et medisinsk ansvar. En doula er også tilstede i hjemmet før fødselen og får med seg de forskjellige fasene av fødselen. Hun er ikke en fremmed for paret og har kvinnens velvære som første prioritet. Ofte vet ikke de nærmeste hvordan å hjelpe en fødende kvinne og da kan en doula hjelpe med å vise partner og familie hva som kan være nyttig å gjøre.

Myte # 2:
Doulaen tar over og blander seg i den intime erfaringen.
Realiteten er at tilstedeværelse av en doula kan la paret komme nærmere hverandre. Ved å møte partnerens behov (mat, drikke, bekreftelse) kan fødekvinnen og partner konsentrere seg om hverandre. Med en doula tilstede er det rom for partner å delta så mye som partner er komfortabel med og likevel dekke den fødende kvinnens behov. Hvis partner vil være den som gir emosjonell og fysisk støtte kan doulaen løpe et ærend, lage te og hente vann, minne på å drikke og gå på do, og gi tips om teknikker og posisjoner som kan være nyttige. Hvis det er en lang fødsel kan partneren få seg en pause. Mens en doula antagelig vet mer om fødsel og fødeavdelig, vet partner mer om fødekvinnen, hva hun liker og ikke liker. Dermed fyller man ut hverandre og sammen med jordmor og sykehus personalet skaper man en trygg og optimal støtte til mor.

Myte # 3:
En doula har sin egen oppfatning om fødsel og tvinger denne ideen på paret.
Realiteten er at en av doulaens viktigste oppgaver er å finne ut og forstå parets agenda og hjelpe til med å følge denne i så stor grad som mulig. Hvis doulaen kjenner til parets ønsker, kan hun minne dem på det hvis ting blir intenst og skjer fort. Preferanser som ofte blir glemt i farten, kan bety mye for paret i ettertid. En doula kan komme med spørsmål slik at paret får all informasjon de trenger til å ta en informert avgjørelse. Hun kan også komme med alternativer som paret kan overveie. En doula tar aldri avgjørelser på parets vegne.

For å summere opp, en doula er tilstede for å gjøre fødselen til en så god og givende erfaring som mulig. En av mine klienter skrev i ettertid av fødselen, “Min mann Tony sier at doulaens avslappede instilling gav han den tiltro og selvsikkerhet han trengte for å fullt ut støtte meg gjennom de forskjellige fasene i fødselen.”